Den Norske media-historien

Hva er norsk media-historie? Hvordan begynte det hele? Og hvordan har den utviklet seg fram til i dag? Dette er det jeg vil finne ut når jeg skal lage en tidslinje over det som er norsk media-historie. Når ble første avis trykket? Når ble første radio-program sendt?

Det hele startet i
1763: 25. mai Norges første avis ble lagt i trykk. Den hadde navnet «Norske Intellegenz-Seddler» og var drevet av Samuel Conrad Scheach i Christiania. Innholdet i den avisen er grunnlaget for det vi kan lese i dagens aviser – det var annonser og innsendte meningsytringer som andre kunne svare på. Altså var, og er avisen et debatt media. Avisen ble på den tiden trykket med gotiske bokstaver, noe vi vil må ta oss på tak for å forstå i dag. I 1767 kom Norges eldste nå-levende avis, Adressa, som er avisen i Trondheim. På den tiden het den ikke det, men Kongelige allene privileg.
I 1807 har nyhetsavisen kommet. Den var basert på at folk var nysgjerrige, folk måtte få vite om det som skjedde litt lengre bort. Den første virkelige nyhetsavisen het Tiden.
I 1819 hadde avisene kommet enda lenger, og Norge fikk sin første dagsavis – Morgenbladet. Den inneholdt i stor grad nyheter og politikk som ble viktig for folket.
1834: Avisene tiltrakk flere lesere ved å legge til bilder til sakene sine. Skilling-Magazin var først ute. Med hjelp av litografisk teknikk kunne de trykke bilder i avisene, dette ble veldig populært!
1873: året da samene fikk sin første avis, hele 10 år etter resten av det Norske folk. Avisen het Sagai Muittalægje, og kom ut i 33 nummer. Her var det opplysning som sto i fokus. Særlig var det å få en samisk person inn på stortinget en viktig sak.
1886: ny trykketeknikk gjør det raskere og billigere å produsere aviser, dette gjør at prisene synker, og flere får råd til avisen – flere ganger i uken.

Fotografiet:
1839 – franskmannen Louise Daguerre hadde funnet ut en måte man kunne få et eksponert bilde på en lysfølsom plate. Dette likte folk veldig godt, og folk fikk tilbudet om å få sitt eget portrettbilde- imot en viss pris naturligvis.
1888 – Fotografiet ble mer dagligdags, da kameraet ble enkelt å bruke og folk hadde råd til det. Og i 1900 – kom Brownie- kameraet som kostet 1 dollar. «trykk på knappen, vi gjør resten»
1896 – levende bilder blir vist offentlig for første gang. Det var den tyske mannen Max Skaladanowski som hadde tatt med seg fremviserapparatet sitt og viste det norske folket film.

1904 – åpnet Norges første kino i Christiania. Det ble fort populært og i 1911 var det ca. 150 kinoer i landet.
1906 – Fiskerlivets Farer – Norges første spillefilm. Dette var en kort og enkel film om en fisketur.
1927: vi fikk film med synkronisert lyd. Før hadde det vært stumfilm som var tingen, nå hadde de finnet nye metoder for å få synkronisert lyd med på filmen. The Jazz Sinder het gjennombruddsfilmen.
1931: fikk vi den første norske lydfilmen; Den store barnedåpen. Billettprisene steg, men folk betalte gjerne.

Fonografi:
i 1877 ble det mulig å ta opp, lagre og spille av igjen lyd for første gang. Thomas Alva Edison var den første til å fullføre dette. To år etter kunne folk nyte den nye oppfinnelsen på tivoli i Christiania.
1929: Nå ble lyd spilt inn på magnetiske bånd, som gjorde at ting kunne tas opp, og redigeres. Dette hjalp radioen, så de slapp å sende direktesendte sendinger.
1963: Philips lager lydkassetten. Dette gjør opptakene enklere og billigere, for folk flest.

1904 – Grammofonen kom, men var veldig dyr, og var for det meste å finne på kafeer, og var brukt til kveldunderholdning.

Fra 1855 og utover ble telegrafen en viktig person for folket i Norge. Linjene ble stadig utbygd, og snart hadde de fleste byer sin egen telegraf som kunne sende meldinger til andre siden av landet uten transport av fysiske gjenstander. Dette gjorde at beskjeder kom fortere fram, og verden ble litt enklere for de som levde på den tiden.

1880 – Norge får telefon! Dette var et medium som skulle hjelpe enkeltpersoner i det daglige. Det knytte oss sammen, og avstander ble mindre, selv om telefonen oftest ble brukt på kortere avstander. Telefonen spredde seg raskt og i 1895 vedtok stortinget og etablere lange linjer for å skape et nasjonalt nett.

1925 : Landets første kringkastingsstasjon. I begynnelsen gikk alle sendinger direkte ut til de ca. 25000 menneskene som ønsket å høre på det nye medeit. Der var det 11 som hadde fast arbeid.
1933 : Kringkastingen blir riksdekkende. Staten gikk inn og overtok de fire lokale radioselskapene, og NRK ble opprettet med egen lov og monopol på kringkasting i Norge

1937 : ble det sendt reklame på NRK.

1937: Nordmenn fikk sitt første møte med fjernsynet, under en utstilling.
1960 : Norsk fjernsyn åpnes!
1972: Var året da Norge fikk fargefjernsyn. Vi var et av de siste landene i Europa som fikk det, fordi mange mente at det var unødvendig og dyrt.
1992 : TV 2 gir konkurranse til NRK.

1984: Folket fikk en datamaskin som var beregnet på vanlige folk.
1994 : folk flest fikk internett, og snart kunne du både lese avisen og betale regningene dine over nett.

1993: GSM-nettet settes i drift, og GSM-telefonen Nokia 1011 var den første mobilen du faktisk kunne bære i hånda!


Som vi kan se, har mye endret seg gjennom årene. Ting har blitt enklere, men har også tatt mye tid. Vi har sett at den første avisen som ble trykket har utviklet seg til en nettavis som er lønnsom. Vi har kommet fra telegrafen til mobiltelefon med Internett og kamera. Det er ikke rart at det er vanskelig å følge med...